Et lite historisk tilbakeblikk
Å gå ut av Statskirken var i 1856 sett på som noe tilnærmet en dødssynd.
Likevel opplevde menigheten at stadig flere ønsket å være med. Fra å være 38 medlemmer fra starten,
vokste menigheten raskt til 200 medlemmer. Søndagsskole var på plass omtrent fra første stund, og
barna som var over ti år ble undervist av Lammers selv. Det var ingen tvil om at han hadde lag med unger;
søndagsskolen ble omtalt som en gledesfest!
Likevel opplevde menigheten at stadig flere ønsket å være med. Fra å være 38 medlemmer fra starten,
vokste menigheten raskt til 200 medlemmer. Søndagsskole var på plass omtrent fra første stund, og
barna som var over ti år ble undervist av Lammers selv. Det var ingen tvil om at han hadde lag med unger;
søndagsskolen ble omtalt som en gledesfest!
I 1883 ble menigheten omorganisert og fikk navnet Skien frie Missionsforening.
I 1884 var menigheten med på å danne Det Norske Misjonsforbund.
Utover slutten av 1800-tallet var menigheten opptatt med nybrottsarbeid og med å plante nye menigheter,
på Bøle, Skotfoss og Notodden.
I 1884 var menigheten med på å danne Det Norske Misjonsforbund.
Utover slutten av 1800-tallet var menigheten opptatt med nybrottsarbeid og med å plante nye menigheter,
på Bøle, Skotfoss og Notodden.
Lokaliteter:
Misjonskirkens første lokale lå der Skien kirke ligger i dag.
Senere ble møtene holdt både i det som nå er GKS-kirken i Hesselbergsgate, og i dansesalen ”Fønix”.
Fra 1885 har menigheten holdt til i lokalene på Lie, i Liegata 21, men først kun i den eldste delen –
det som i dag rommer Liestua, Loftet og kontorlokalene.
Senere ble møtene holdt både i det som nå er GKS-kirken i Hesselbergsgate, og i dansesalen ”Fønix”.
Fra 1885 har menigheten holdt til i lokalene på Lie, i Liegata 21, men først kun i den eldste delen –
det som i dag rommer Liestua, Loftet og kontorlokalene.
Da menigheten i 1887 kjøpte bygningen på Lie etter å ha leid det i to år,
kalte man huset ”Betania”. For mange av Skiens innbyggere er menighetens bygg fortsatt best kjent som Betania.
Fra 2004 endret imidlertid menigheten og kirken sitt navn, og har siden da hett Skien Misjonskirke.
kalte man huset ”Betania”. For mange av Skiens innbyggere er menighetens bygg fortsatt best kjent som Betania.
Fra 2004 endret imidlertid menigheten og kirken sitt navn, og har siden da hett Skien Misjonskirke.
I 1936 ble menighetens nye lokaler innviet, der man i dag har kirkesalen i første etasje og rom for barnearbeidet i underetasjen.
I 1993 ble en omfattende renovering av kirkesalen foretatt,
og kontorfløy og Liestua ble innviet i sin nåværende form. I 2001 ble ungdommenes Loftet tatt i bruk.
og kontorfløy og Liestua ble innviet i sin nåværende form. I 2001 ble ungdommenes Loftet tatt i bruk.
Sang og musikk:
I alle år har Skien Misjonskirke hatt et rikt og mangfoldig sang- og musikkliv.
I mange år hadde menigheten endog et eget strykeorkester!
I mange år hadde menigheten endog et eget strykeorkester!
I dag består menighetens sangtilbud av Babytrall, BEAMtrall (1-3 år),
barnekoret KorBEAM (fra 1.klasse),"Joy Noice (Ungdomskkor), Salig Blanding (voksenkor) og Pensjonistmusikken.
I tillegg har Skien Misjonskirke flere lovsangsteam.
barnekoret KorBEAM (fra 1.klasse),"Joy Noice (Ungdomskkor), Salig Blanding (voksenkor) og Pensjonistmusikken.
I tillegg har Skien Misjonskirke flere lovsangsteam.
Barn og unge:
Menigheten er kjent for å ha et særlig fokus på barn og unge. Søndagsskolen her var en av de aller første her til lands,
i tillegg til at menigheten var tidlig ute med egne tilbud til ungdom. På 1930-tallet hadde ungdomsforeningen 300 medlemmer,
mens junior-foreningen var oppe i 140! I dag er det Loftet som er basen for ungdomsarbeidet i menigheten,
og ut fra dette har man både FredagsLoftet (for unge fra ungdomsskolealder),
BetweenAge (for de mellom 11 og 15 år) og Kjerka på Loftet (ungdomsmøter med undervisning og lovsang,
i tillegg til enkel kafè).
i tillegg til at menigheten var tidlig ute med egne tilbud til ungdom. På 1930-tallet hadde ungdomsforeningen 300 medlemmer,
mens junior-foreningen var oppe i 140! I dag er det Loftet som er basen for ungdomsarbeidet i menigheten,
og ut fra dette har man både FredagsLoftet (for unge fra ungdomsskolealder),
BetweenAge (for de mellom 11 og 15 år) og Kjerka på Loftet (ungdomsmøter med undervisning og lovsang,
i tillegg til enkel kafè).
Noen tanker om den tradisjonen vi står i:
Skien Misjonskirke tilhører en såkalt ”vekkelsesbevegelse”, med vekt på den personlige omvendelsen.
Fram til de første tiår etter 2. verdenskrig, var det vanlig at de fleste barn gikk på søndagsskole.
Kristendomsundervisning var også en del av skolens fag. Det var få som ba seg fritatt.
De kristne fortellingene ble ansett som en del av den norske kulturarven,
de var viktige enten man gikk i kirken regelmessig eller ikke. Når man holdt vekkelseskampanjer eller aksjonsmøter,
talte man som oftest til mennesker med kunnskap om den kristne tro.
Man kunne derfor ha en mer ”appellerende forkynnelse” som ledet fram til en innbydelse til å ta imot denne troen personlig.
Formen kunne være forskjellig: et alterkall, et bønnerom, håndspåleggelse med bønn og lignende.
At man ga mulighet for konkret valg, var viktig. Det var et omvendelsespunkt.
Oftest var det til stor hjelp, men vi erkjenner at det også kunne føre til press og mindre fokus på oppfølging og videre undervisning.
Fram til de første tiår etter 2. verdenskrig, var det vanlig at de fleste barn gikk på søndagsskole.
Kristendomsundervisning var også en del av skolens fag. Det var få som ba seg fritatt.
De kristne fortellingene ble ansett som en del av den norske kulturarven,
de var viktige enten man gikk i kirken regelmessig eller ikke. Når man holdt vekkelseskampanjer eller aksjonsmøter,
talte man som oftest til mennesker med kunnskap om den kristne tro.
Man kunne derfor ha en mer ”appellerende forkynnelse” som ledet fram til en innbydelse til å ta imot denne troen personlig.
Formen kunne være forskjellig: et alterkall, et bønnerom, håndspåleggelse med bønn og lignende.
At man ga mulighet for konkret valg, var viktig. Det var et omvendelsespunkt.
Oftest var det til stor hjelp, men vi erkjenner at det også kunne føre til press og mindre fokus på oppfølging og videre undervisning.
I vår tid er ikke kristendomskunnskap en selvfølge. Det er også en større skepsis til å bli fortalt hva man skal tro på og hvordan.
Vi lever i en tid da man ikke lytter til autoriteter i samme grad som tidligere. Vi har også erkjent at ”ting tar tid”.
Vi lever i en tid da man ikke lytter til autoriteter i samme grad som tidligere. Vi har også erkjent at ”ting tar tid”.
Dette gjør noe med både forkynnere og tilhørere. Holdninger og metoder tilpasses tiden.
De fleste som kommer til tro i vår sammenheng, opplever at troen kommer som et resultat av en prosess.
Det kan ta tid. Noen ganger skjer det så umerkelig at man plutselig oppdager at man har gått over fra ”de” til ”vi”.
Flere markerer troen for første gang ved å gå fram til nattverd.
De fleste som kommer til tro i vår sammenheng, opplever at troen kommer som et resultat av en prosess.
Det kan ta tid. Noen ganger skjer det så umerkelig at man plutselig oppdager at man har gått over fra ”de” til ”vi”.
Flere markerer troen for første gang ved å gå fram til nattverd.
Uansett metode, vi tror på en ”innenfra-og-ut-forandring”.
Skien Misjonskirke ønsker å være en menighet med lav terskel, men klar profil, en raushet med hverandres livsvei,
men likevel et tydelig tilbud om å ta imot det kristne livet.
men likevel et tydelig tilbud om å ta imot det kristne livet.
Dette er en omvendelsesprosess!
